Er det virkelig nødvendig med 3 gram aluminium for å lage en god kopp kaffe?

Vi er kommet til en fase der vi alle må ta mer ansvar for hvilket fotavtrykk vi som bedrifter etterlater oss. Den er liten og nett, men få tenker på hvor mye kapselbasert kaffe faktisk påvirker miljøet.

En ting er avfallet kapselbasert kaffe medfører, en annen er hvordan aluminiumsproduksjon påvirker miljøet, og om det virkelig er nødvendig med 3 gram aluminium for å lage en god kopp kaffe?

Aluminium er pr. i dag det mest energikrevende og forurensede metallet å fremstille, for hvert tonn aluminium som produseres, slippes 15 tonn Co2 ut i atmosfæren, hvilket er dårlig nytt for både atmosfæren og global oppvarming.

For å sette dette i et perspektiv: Forbruket til 10 bedrifter med 40 ansatte som drikker kapselbasert kaffe, (basert på 3 kopper pr. Ansatt pr. Dag) tilsvarer et tonn aluminium.

For å produsere aluminium er en avhengig av å utvinne mineralet bauxitt. Bauxitt finnes og utvinnes blant annet i regnskogene i Amazonas hvor en også vil finne verdens største aluminiums-raffineri. Dessverre leder denne produksjonen til at store områder av Amazonas regnskog hugges ned og gjennomhulles til fordel for gruvedriften. hvor bauxitt utvinnes.

• Les mer her om hvordan aluminiumsproduksjonen påvirker regnskogene i Amazonas.

Regnskogene i Amazonas er også kjent som «verdens lunger», og tar opp og lagrer CO2 som industriene slipper ut i atmosfæren. Hvert eneste minutt av 2018 ble et område tilsvarende 40 fotballbaner hogd ned i Amazonas. Dette i tillegg til at et mangfold av dyrearter dør ut og lokalbefolkningen blir tvunget til å flytte:Historiene om forurenset vann, helseproblemer og avsondring fra jakt og fiske er mange.

• Les mer her om hvordan drikkevannet er blitt påvirket i nærheten av verdens største aluminiums-raffineri.

 Hvor mye av kapselbasert kaffe blir resirkulert?

De ledende produsentene av kapselbasert kaffe har iverksatt tiltak for å tilrettelegge for en bedre resirkulering, dog er det ingen av produsentene som i dag vil ut med hvor stor andel av kapslene som faktisk blir resirkulert.

Kapslene er dessverre ikke så lette å resirkulere fordi de ofte er laget av en blanding av plast og aluminium. Kompleksiteten i emballasjen er ofte en blanding av forskjellige materialer – kombinert med organisk avfall fra ubrukt malt kaffe som sitter i bunnen av kapselen, og gjør det vanskelig å behandle kapslene i vanlige kommunale gjenvinningsanlegg. I ettertid må lakken på kapselene brennes, og aluminium må smeltes om på nytt. Dette krever igjen en ny sirkel med høyt energiforbruk, og tung transport.

Paradokset er at markedslederne fortsatt ignorerer bruken av eksisterende teknologi og materialer som er 100% biologisk nedbrytbare, fra plantebaserte fibre, og som er komposterbare.

Tidligere sjef for Nespresso, Jean-Paul Gaillard, sier det er på tide at forbrukerne begynner å tenke på prisen miljøet betaler for at vi skal oppnå bekvemmelighet. «Det vil være en katastrofe, og det er på tide å gå videre. Folk skal ikke ofre miljøet for enkelhetens skyld».

Uansett, hovedpoenget med kaffekapsler handler etter vårt syn ikke om resirkulering – det handler om å kutte ned mengden ting vi trenger å kaste eller resirkulerer. Gjenbruk bør være den absolutte siste utveien når du behandler avfall, ikke den umiddelbare løsningen.

Hvordan oppleves kvaliteten på kapselbasert kaffe?

Kvaliteten på kaffebønnene som brukes ved kapselbasert kaffe er som regel av en høy kvalitet. Utfordringen er imidlertid at kapselbasert kaffe ikke inneholder mer enn 5 gram kaffe, imidlertid vil 5 gram kaffe egne seg godt til å lage en Espresso, eller en Ristretto.

I Norge skal en kopp kaffe være mellom 1,4 og 1,6 dl som gjerne leder til en dosering på 10 gram (basert på 1,6 dl vann).

Med dette som utgangspunkt vil doseringen en finner i kapselbasert kaffe være for liten i forhold til 1,6 dl vann, og vil lede til en kaffe som blir såkalt overekstrahert, innebærende en for lang kontakt-tid med vannet. Dette leder til at de negative smaksstoffene som cellulose og øvrige avfallsstoffer fra kaffen får sette sitt preg på smaken, og gir en besk kaffeopplevelse.

Den beste kaffeopplevelsen oppnås gjerne ved å treffe mellom en over og under ekstrahert kaffe, hvor en får ut 18 til 22% av smaks- og aromastoffene fra kaffen. Ved kapselbasert er det vanskelig å oppnå denne balansen.  Kombinasjonen av nybrent, ferskmalte kaffebønner med en riktig dosert kaffe vil derfor alltid resultere i en høyere kvalitet i koppen.

I løpet av 2019 har en del av de kapselbaserte produsentene kommet med nye større kapsler, som skal kunne heve opplevd kvalitet i kopp. Dessverre for miljøet vil dette lede til en dobling av miljøavfallet. Samtidig er ikke de nye kapslene kompatible med gamle maskinene, som igjen bidrar til en ny kjede med plast og elektronikkavfall.

Er kapselbasert kaffe et godt økonomisk alternativ?

En bedrift med eksempelvis 30 ansatte vil ha et forbruk på ca. 90 kopper pr. dag, (vi regner normalt et snittforbruk på 3 kopper pr. hode pr. dag). Basert på en kopp pris på kr. 3,90 vil den årlige kaffekostnaden utgjøre i størrelsesorden kr. 80 730,- i bare kaffekjøp (30 x 3 x 230 x 3,90).

Dersom vi eksempelvis tar utgangspunkt i en profesjonell helautomatisk kaffemaskin fra JURA, av typen JURA X8C – G2 vil den årlige kaffekostnaden (inklusive leie og teknisk service) utgjøre kr. 39 330,-. Utgiftene halveres altså!

Oppsummert ser vi at kapselbasert kaffe leder til en rekke miljømessige ulemper, mens ferskmalte hele bønner vil gi en høyere opplevd kaffekvalitet, i tillegg til en rekke økonomiske besparelser. Sist, men ikke minst, du kan drikke din kaffe med god samvittighet, da alt vårt avfall er basert på 100% organisk, nedbrytbart materiale.

Det gir garantert god smak, og bedre ettersmak!

• Les mer om vår kapselbaserte kampanje.
• Les mer her om våre valg, og vårt arbeid for 100% bærekraftig handel.